En tøff tid
Hei alle sammen. Jeg er vel egentlig veldig klar over at jeg helt sikkert ikke har flere lesere igjen. Jeg har ikke vært spesielt opptatt av å blogge de siste månedene fordi det har skjedd mye. Jeg har vært gjennom et par tøffe måneder på flere plan. Skole, venner, følelser osv. Jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg står akkuratt nå, men jeg vet hvertfall at jeg er midt oppe i et stort rot av følelser og hodepine. Jeg merker jeg lengter veldig etter den jeg var før. Den personen som bare smilte uansett hva som ble sagt, og ikke tok seg nær av ting. Den personen savner jeg mest av alt. Nå er jeg så deprimert, nedenfor og sint. Jeg vil ikke være den personen. Jeg prøver å finne meg selv, det gjør jeg virkelig. Jeg prøver å finne ut hvem jeg faktisk er, ikke bare hvem jeg tror jeg er. Hvem er jeg, egentlig?
AUF - Arbeidernes Ungdomsfylking
Tenkte jeg skulle skrive litt om den politiske ungdomsorganisasjonen jeg er medlem av, nemlig Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon - AUF. AUF er norges største partipolitiske ungdomsorganisasjon med over 9500 medlemmer. Medlemstallene stiger stadig, og vi får stadig flere medlemmer som interesserer seg innenfor AUFs politikk. Det holdes masse arrangementer for oss i AUF, blandt annet temakvelder, kurs, skolebesøk og sommerleiren på Utøya.
Sentrale verdier:
Frihet for alle mennesker.
Rettferdighet i et samfunn der alle har like muligheter.
Solidaritet i et samfunn der mennesker tar ansvar for hverandre.
Deltakelse i et samfunn der alle er med på å skape framtida.
Respekt for naturen og en samfunnsutvikling i pakt med naturens tåleevne.
AUF har verdier som går på at mennesket skal ha det bra. Vi vil at alle mennesker skal ha like muligheter, like mye frihet og alle har det bra. Samtidig så vil vi ta vare på våre etterkommere, og skape et bra samfunn for framtida.
Jeg har vært medlem av AUF siden rett før sommerferien, og stortrives. Jeg er medlem av Fredrikstad AUF (leder Jaran Berg) og Østfold Fylkeslag (leder Sindre Lysø). Her er det stor trivsel, et gigantisk engasjement og heftige diskusjoner. Grunnen til at jeg meldte meg inn i AUF er fordi jeg har en interesse innen politikk, og ønsker å ytre mine meninger.

Bedre statsminister skal du lete lenge etter. Jens Stoltenberg <3
Er du medlem av en politisk ungdomsorganisasjon? I såfall, hilken, og hvorfor?
Dårlig blogger
Hei! Jeg vet at jeg har vært en elendig blogger de siste dagene. Skolen tar på,og leksene ligger langt under haka mi hele tiden. Har egentlig for det meste bare gjort skolearbeid de siste dagene.

Tatt igår
Nå er det endelig snart ferie, og den skal nytes til det ytterste! Skal slappe av, jobbe og kose meg. Gleder meg til å sove til langt på dagen, og være oppe kjempelenge. Skal bli så deilig å sove ut! Kun to timer politikk igjen, så er det rett hjem og være sammen med verdens vakreste tantebarn.


Bilder fra forrige gang han var hos oss.
Nå skal jeg straks ture over til den andre avdelingen på skolen, for å bli enda litt klokere innen politikken.
Lillesøster på ball
Hei, og god søndag alle sammen! Denne helgen har vært helt super. Vil vise dere noen bilder av lillesøster og hennes venner, før de skulle på ball i 10 klasse på fredag. Er så stolt av den vakre søstern min. Verdens beste lillesøster!

Verdens vakreste søster <3

Venninna til søstern

Enda en venninne

Pene jentene
Hva syns dere? Er de ikke vakre? :)
Besøk hos Svendsen
Hei! Nå sitter jeg på skolen, og jeg holder på å sulte ihjel. Er 1,5 timer til lunsj, så rekker sikkert å sulte innen den tid.
Igår var jeg på besøk hos søstern til kjæresten og hennes familie. Tok noen bilder av barna fordi jeg skal bruke det til noe jeg skal lage. Det får dere selvfølgelig se senere, men ikke enda - da det er en overraskelse til en person.

Kjæresten og minstemann, Jens Haakon.

Søt, eller hva?

William som spiser pizza.

Jenny Andrea.
Er de ikke vakre? Hihih.
Vil du jeg skal lese DIN blogg?
Jeg må ha noe å gjøre! Legg igjen din bloggadresse, og jeg leser din blogg :-) Kanskje har du en ny, fast leser?

Min opplevelse
"Hvordan har du det? Hvordan har hun det? Skal hun vitne? Skal du følge rettssaken? Er det traumatisk?"
Disse spørsmålene får jeg daglig. Både av venner, kjente og lesere. Jeg har skrevet dette før, og kan skrive det igjen: det er personlig. Jeg vil ikke brette ut om min besteveninnes privatliv på min blogg. Det gir ingen mening.
Det er ikke alle som har fått det med seg, med tanke på at jeg har ny blogg nå. Min besteveninne var på Utøya 22. juli. Hun ble skutt, men har det bedre. Jeg dro rett inn på Ullevål den 22. juli, og opplevde alt på et veldig nært hold. Jeg håper alle skjønner at dette ikke er et tema jeg vil ta opp på bloggen hver eneste dag. Jeg legger nå ut noe jeg skrev på min gamle blogg, slik at mine lesere på denne nye bloggen kan sette seg litt inn i det - uten at det blir for personlig..
Jeg er sliten. Svetter og drar håret bort fra ansiktet. Ser ned på displayet at det bare er 2 minutter og 30 sekunder igjen til jeg har nådd målet om å sykle i 30 minutter. Bak meg hører jeg plutselig noen damer som begynner å prate. Etterpå blir hele treningssenteret stille. Jeg ser opp på flatskjermen foran meg, og ser at det er flere unge mennesker som er skutt på Utøya. De første tankene begynner å svirre. "Skulle ikke jeg vært der nå? Hvorfor akkurat Utøya? Er det ikke 700 mennesker der i år? Hva faen skjer?" Alt svirrer gjennom hodet mitt på en gang.
På det tidspunktet visste jeg ikke mye om de neste 24 timene. Jeg hadde ingen anelse om hva som egentlig foregikk, bortsett fra at det var mennesker som var skutt. Var det en lek? Var det egentlig bare tull? I en slik situasjon vet man vel egentlig ikke helt hva man skal tenke. Om man faktisk skal tenke at det er slik realiteten er i 2011, eller om man bare skal late som at alt er en helvettes vond drøm.
Jeg og min storesøster ser på hverandre. Vi vet begge at min næreste og kjæreste besteveninne er på Utøya. Men samtidig tenker begge to at det ikke er mulig at hun er en av de skadde. Det var jo så mange der. 700 mennesker? Nei, hun er ikke skadet.
Vi setter oss i bilen og kjører hjem til min besteveninnes kjæreste. En forskrekket gutt med likbleikt ansikt og store pupiler. Det er ikke det man vil møte. Man vil ikke møte et rom fylt av skrekk. Man vil helst møte et rom fylt av håp, og tro. Selv klarte jeg heller ikke å håpe. Jeg var bare redd.
Klokken begynte å nærme seg 20.30, og vi hadde fortsatt ikke hørt noen verdens ting. Vi begynte å se ungdommene fra utøya på riksdekkende TV, og vi så ingen tegn til den vakre jenta vår. Vi fikk ingen telefoner, og vi fikk heller ikke noe spesielt med hjelp gjennom pårørendetelefonene som var satt opp. Alt vi hadde var hverandre, hverandres sorg og hverandres redsel.
Minuttene gikk, timene gikk og vi satt der fortsatt med flere spørsmål. Vi ringer venner, venner av venner og andre bekjente, for å høre om de har hørt noe. Vi ringer alle mulige kilder men får ingen svar. Alt vi får tilbake er "det eneste dere kan gjøre, er å holde sammen, puste dypt og håpe på det beste".
Jeg går ut på terrassen for å ringe til mamma. Min besteveninnes "andre mor" som satt hjemme og var fra seg, akkurat som alle oss andre. Vi prater sammen, og hun prøver å roe meg ned. Ingenting hjelper, jeg blir mer og mer hysterisk for hvert minutt som går. Jeg hadde ikke fått sagt hadet. Jeg hadde ikke fått sagt de siste ordene. Hvor mye hun betyr, hvor høyt jeg elsker henne. Ingenting hadde hjulpet i en stund som det. Det er det verste marerittet en noen sinne kan oppleve.
Ut på terassen kommer den en gråtkvalt person. "Ho er skutt". I det sekundet tenkte jeg ikke annet enn at jeg måtte forte meg. Jeg måtte forte meg til sykehuset, sånn at jeg kunne sitter der å holde de små hendene hennes. Jeg gråt. Gråt som jeg aldri før hadde gjort. Samtidig så visste jeg at hun ville klare det. Jeg visste at hun ville klare å holde ut. Den sterkeste jenta jeg noen sinne hadde kjent, ga ikke opp så lett.
22. juli 2011 er en natt ingen av oss glemmer. Vi kommer alltid til å huske det. Jeg er evig taknemlig for at jeg fikk min beste veninne hjem igjen. Jeg vet at alle ikke var like heldig, men vi holder sammen. Vi støtter hverandre. Vi gråter sammen, ler sammen og holder rundt hverandre. Denne dagen har gjort vår nasjon sterkere. Jeg, du og vi er sterkere enn noen gang.

Samhold <3
Depend Press & Go
Hei kjære lesere! I dag har jeg gjort mer enn jeg hadde planlagt. Hadde planlagt å være hjemme hele dagen, men etter litt for mye jobbing med skole måtte jeg ut litt! Så jeg dro ut med verdens fineste jenter, og vi tok en tur til byen. Kjøpte et sett med løsnegler til helgen. Prøvde ut nå (med tanke på at det er til to ganger i pakken), og det er det dårligste jeg har vært borti. Det er Depend Press & Go, og de datt av med en gang! Noen andre som har prøvd de?



Ikke så veldig fornøyd med det, nei. Har dere noen løsnegler og anbefale?
Digg frokost!
Hei! I dag har jeg ikke så veldig store planer, egentlig. Jeg skal bare være hjemme og jobbe med et historieprosjekt. Deilig å bare ha en sånn dag hvor man bare kan slappe helt av med pcn i fanget og skrive.
Har spist tunfisk til frokost i dag. Skulle helle ut litt vann av tunfiskboksen, og vips - alt i vasken. Fikk skrapa sammen litt fra kantene av det som ikke datt ut, så det rakk til en brødskive! :-D jippi

Ble en med leverpostei også. hihi

Pene hunden min!
Interessant innlegg eller hva?
Leker meg med kamera



Har lekt meg litt med det nye kamera mitt! Hva syns dere?
Nytt kamera!
ENDELIG. Nå var det endelig min tur til å eie et helt eget speilreflekskamera. Jeg elsker det allerede, og det har bare vært i mitt eierskap i 2 timer. Det tar så utrolig bra bilder, at jeg blir helt sjokkert. Har tatt en del bilder nå av lillesøster og litt rundt i huset, så kan jo vise dere litt. Husk at jeg ikke er noe proff, og at jeg ikke har lært meg eller satt meg inn i kamera enda.



Kamera heter Canon EOS 550D! Hva syns dere? :-) Hvordan kamera har du?
Before I die









Dette er noen av de tingene jeg har lyst til å gjøre før jeg dør. Noe av det er kanskje urealistisk, men jeg vil virkelig få til alt. Spesielt de som går på meg personlig. Jeg vil ikke bry meg om hva alle andre mener, og jeg vil at alle skal huske navnet mitt av en grunn.
Hva vil du gjøre før du dør? Noe av det samme som meg, kanskje?
Vil du ha header?
Hei! Jeg er litt i det kreative hjørnet for tiden, og vil lage en header til dere. Hvor mange jeg lager til, varierer hvor mange som kommenterer. Er det bare 10, lager jeg til alle, men er litt begrensa hvor mange. Hvis du vil ha header, må du kommentere dette innlegget og sende meg mail på chahan4@ostfoldfk.no, hvor du fyller ut dette:
Farge?
Hva skal det stå?
Hvilken størrelse?
Spesielle ønsker om hvordan den skal se ut?
Send også ved bilder!
Jeg er ikke verdensmester, men ELSKER å lege meg i photoshop! Vil du ha header? :-)

Mot og stolthet
Skole. Jeg er så lei. Jeg skulle ønske jeg var ferdig på videregående nå, og kunne begynne å utdanne meg. Jeg er dritt lei videregående. Jeg føler at menneskene begynner å bli sære, og man merker at de fleste elevene begynner å bli lei. De blir slakkere, orker ikke mer og skulker annenhver time. Fritimene topper det hele. Fritimer hver eneste dag ? midt på dagen. Hvem blir ikke fristet til å skulke resten av dagen da? Jeg tror de fleste ville gjort det, egentlig.
Jeg gleder meg. Gleder meg til å utdanne meg som barnevernspedagog, hjelpe barn og unge i vanskeligheter. Personlig kjenner jeg mange som sliter, og som kunne trenge en hjelpende hånd. Jeg vil veldig gjerne være til hjelp. Jeg gleder meg, virkelig! Det skal bli så spennende.
Hva om jeg ikke klarer å fullføre? Per dags dato er jeg dritt lei alt som har sammenheng med ordet skole å gjøre. Jeg får grisninger når jeg står opp, og tenker på at jeg skal sitte 8 timer på skolebenken. 13 år med skole er om 4 måneder forbi for godt. Videregående er ute av livet mitt, og jeg skal fortsette på livets reise. Men hva om jeg ikke klarer å fullføre? Jeg er livredd, men jeg vet at jeg har mot ? mot og stolthet.
// Weheartit.com
Canon EOS 550D eller 1100D?
Jeg vet ikke hva jeg skal ta, for jeg har egentlig ikke peiling på hva som er best. Noen som kan hjelpe med evnt. fordeler og ulemper? Og er det noen av dere som har de?

Canon EOS 1100D

Canon EOS 550D
Noen som kan hjelpe?
Jeg elsker deg
Du er verdens beste kjæreste. Du er det beste som har skjedd meg. Du er lyset i hverdagen min. Jeg elsker deg.

Flokehue
Hei alle sammen! Beklager virkelig for dårlig blogging i helgen. Har jobbet og vært ganske trøtt og sliten, så har ikke orket å blogge. Jeg sov hos kjæresten hele helgen, og vi bare slappa av og kosa oss. Null stress i joggedress, er det ikke det de sier a?
Nå har jeg nettopp blitt ferdig med å gre ut alle flokene i håret mitt. Dere som ikke har sett det før - det så helt jævlig ut. Hele hodet mitt så ut som en stor dreads. Ikke bra, ikke bra. Jeg har egentlig aldri vært spesielt glad i å gre håret, eller ordne det i det hele tatt.. men i dag fikk jeg en liten vekker. Når jeg ikke klarer å få håret i strikk fordi det sitter fast andre steder i håret, da er det ille. Så nå har jeg virkelig tatt i et tak, tatt frem tagle teezeren og balsamsprayen!

Her kan dere se hvordan håret mitt så ut for et par timer siden. Syyykt... sånn var hele håret!!

Håret er endelig flokefritt! Ser ikke så mye av håret her, men jeg er veldig slask i dag, og orker ikke photoshoot med meg selv akkutat nå.

Digg latte!
Barnevakt
Hei dere! Nå sitter jeg hos søstern til kjæresten min og er barnevakt for to søte små. Kjæresten og deb eldste av guttene er ute å går en tur, mens jeg er inne med denne lille vakringen.


Kos dere i kveld! Kommer et bedre innlegg i kveld, for nå er jeg ganske opptatt :-)
Det tar over livet vårt
Facebook er stedet der de fleste snakker sammen og møtes nå for tiden. Det er ikke lenger slik at man kan gå ut døra og inn til naboen for å ta en kopp kaffe. Jeg tror i hvert fall at det er veldig sjeldent. Nå om dagen møtes man på facebook for å snakke om helgens sladder, i stedet for å sette beina på veien og ta en tur over hekken.
Personlig ser jeg ikke helt hvorfor. Vi mennesker blir bare mer og mer late etter hvert som årene går, noe jeg ikke tenker på som spesielt positivt. Hvor er vi egentlig i fremtiden? Sitter vi innesperret i husene våre med facebook 24 timer i døgnet? Nå til dags er man i hvert fall på skole og jobb, og man sitter ikke bare hjemme foran den firkantede boksen. Kanskje man til og med begynner å jobbe ved hjelp av facebook i fremtiden?
Jeg lurer egentlig på hva som er så attraktivt ved facebook. Har vi mennesker virkelig blitt så nysgjerrige, at vi må følge med på alt hele skolen eller hele nabolaget driver med? Man søker om navn, går gjennom statusoppdateringer, ser på bilder og leser informasjon om andre mennesker. Hadde det skjedd i det virkelige liv hadde det blitt sett på som spionasje etter min mening. Man skal vel ikke snoke i andres liv, og finne ut alt om den personen?
Samtidig som at vi leser informasjon og ser på bilder av andre, legger vi jo faktisk ut høyst personlige detaljer om oss selv også. Vi legger ut bilder fra fester og høydepunkter, og vi skriver hvor mye vi dreit oss ut i helgen. Er det egentlig noen som i det hele tatt tenker på at vi kan få problemer for dette i fremtiden? Vi kan få problemer med å finne en jobb, fordi mennesker ikke respekterer alt du har gjort i fortiden. Det er faktisk bare ett klikk på google, og en person finner alt du har skrevet og uttalt deg om.
Facebook har blitt et skummelt sted å ?leve?. Ja, det er faktisk sant ? vi lever så å si på facebook. Det skulle ikke forundre meg om vi snart får servert middagen vår derfra også. Det er på vei til å ta over en hel generasjon, eller kanskje også fler generasjoner.
Hvordan skal det bli om 10 år? Jeg lurer på om det er like populært, eller om det kanskje er helt dødt? Eller har det faktisk tatt over hele hverdagen vår? Hvem vet.

Pretty little liars
Jeg er hekta!!!! Help.
Var bare det jeg skulle si. G'night :-)

We grow neither better nor worse as we get old, but more like ourselves
Hei! Nå tenkte jeg at jeg skulle vise dere den kisten jeg snakket om. For meg så er den på en måte en kiste som symboliserer for meg at jeg er på vei til å vokse opp. Jeg er snart ferdig på videregående, og jeg skal snart flytte ut og starte mitt eget liv. Om noen år er jeg ute av det trygge redet til mamma og pappa, og på vei ut i den store vide verden. Det er egentlig litt skummelt å tenke på, for jeg føler meg ganske trygg her jeg sitter akkurat nå - hjemme i huset vårt. Det å tenke på at jeg snart skal bo for meg selv, få meg en jobb og stifte familie skremmer meg litt. Jeg vil ikke vokse opp. Jeg vil være som Peter Pan, og være ung for alltid!
Denne kista fikk jeg som sagt av foreldrene til kjæresten min til jul, og i den har jeg lagt det meste av det jeg har fått av familie og venner til å flytte ut. Diverse småting som pledd, kaffekanne, blender, bestikk, asjetter og kopper.



Hva syns dere? Fin eller hva? :)
Stay tuned
Heihei! Nå har jeg nettopp kommet hjem fra skolen. Eller nei, det har jeg ikke. Har vært i barnehagen til onkelbarnet til kjæresten. Der var det salg av vafler og kaffe, og jeg tror inntekten gikk til asylmottaket i Østfold :-) syns det er så flott at mennesker kan gjøre noe fint for andre!
DERETTER tro jeg hjem! Så nei, har ikke nettopp kommet fra skolen, men fra barnehagen rett og slett. Sitter her å nyter et glass med fruktjuice, før jeg skal slå igang med leksene.
I kveld skal jeg vise dere en veldig fin ting jeg fikk til jul, av foreldrene til kjæresten. Nemlig en veldig fin kiste, med diverse saker og ting oppi. Så hvis dere vil se den - STAY TUNED.
Mobilblogg ftw!


Bildemanien er tilbake
Hei og god kveld alle sammen! Jeg har en gledelig nyhet til dere. Jeg har endelig fått tilbake lysten til å ta bilder, og vurderer faktisk å starte igang dette 365 prosjektet. Har veldig lyst, men er ikke helt sikker på om jeg kan klare å gjennomføre det. Hva synes dere? Skal jeg prøve å gjennomføre prosjektet?



Nå skal det sies at jeg ikke er noe mester til å ta bilder, men det er virkelig noe jeg liker å gjøre! Før tok jeg bilder av alt, og uansett hvor jeg var så hadde jeg kameraet med meg. Det siste året har det bare vært til at kamera har vært hjemme, og jeg ikke har tenkt noe mer over det. men nå vil jeg virkelig starte igjen! syns det er en flott hobby. Vad tycks?
Null motivasjon
Etter at skolen starta igjen har jeg hatt null motivasjon! Jeg gruer meg til å gå på skolen, og gruer meg til å dra hjem fra skolen - der alle leksene venter. Ette 13 år med skole er det kanskje ikke så veldig rart man blir lei, men med tanke på at det venter enda 4 år til på meg etter sommeren er skummelt. Jeg vet ikke om jeg klarer å fullføre alt. Jeg er sliten, lei og umotivert.
Jeg orker rett og slett ikke alle de lærerfjesene jeg møter. "Heeei og hod morgen! Nå skal jeg ha tørr tavleundervisning i 2 timer og det blir KJEMPEGØY!!" Det er omtrent sånn det lyder. Jeg blir sliten, får vondt i hodet og blir mye syk.
Jeg gleder meg til den dagen jeg kan stå på egne bein! Den dagen jeg er derdig utdannet og har en solid og god jobb. Jeg gleder meg!
Nice bilde, eller hur?!

90210
Hei, og god morgen kjære lesere! Nå sitter jeg på skolen, og læreren skal straks starte første time for dagen. Kjenner at jeg egentlig bare har lyst til å dra hjem og legge meg godt under dyna! Er så trøtt og sliten, og merker at jeg har veldig lite energi. Håper det endrer seg i løpet av dagen!
En ting jeg ville dele med dere, er at jeg er helt sinnsykt hekta på 90210. Har sett alle episodene som er publisert og vist på amerikansk TV til nå. Jessica Stroup er en stjerneskuespiller! Elsker den jenta! Og for ikke å snakke om Trevor Donovan!
Liker sånne serier der hvor jeg kan kjenne meg litt igjen i hva som skjer, og virkelig leve meg inn i historien. Synes 90210 er en fantastisk serie! Kommer til å se hver eneste en av episodene som kommer ut i fremtiden.
Ser du på 90210? Hva mener du?
Take the chance - go for it!
Er det noen av dere som har tenkt på at vi mennesker er veldig redde for å ta sjanser? Det finnes selvfølgerlig de heldige menneskene som ikke er det, og som hopper ut i alt mulig som om det bare var en myk deilig seng full av roser. En ting jeg hvertfall vet, er at sånn er ikke jeg - og mange andre jeg kjenner.
Jeg er av den typen at jeg helst vil gå for det som er trygt og godt. Jeg liker ikke å ta mange sjanser, og risikere å miste noe eller noen. Jeg velger det jeg VET vil fungere, i stedet for å velge noe jeg har veldig lyst til, men ikke har mot nok til, eller ikke har nok selvtillit til.

Dette "bildet" sier egentlig veldig mye. Hvis det er noe her i livet du har lyst på som du ikke har hatt før, er du nødt til å gjøre noe du aldri har gjort før. Du må hoppe ut i det, og utforske. Er det bare jeg som er slik at jeg ikke tør å gjøre ting som kan ha store endringer i livet mitt? Eller er jeg ikke alene om det?
Lejla's minnefond
Lejla Selaci var en fantastisk person. Hun var den jenta som alltid gikk rundt i gangene på skolen med det største smilet, og de flotteste glade øynene. Lejla vil alltid bli dypt savnet, og hun er alltid høyt elsket. Jeg visste ikke om noen annen person som hadde en slik livsglede, som det Lejla hadde.
22. juli i år, ble Lejla revet vekk fra oss på Utøya. Det er en sorg som har preget mange, og spesielt hennes næreste. Lejla var glad i alle. Hun kjente alle, og slo alltid av en prat, uansett hvem det skulle være hun møtte på.
Den 9. januar 2012 skulle Lejla blitt 18 år gammel. Hun ville at alle skulle ha en bra utdanning, en bra oppvekst og generelt et bra liv. Hun jobbet alltid for at alle skulle ha det bra, og hun tok vare på alle i sine omgivelser. Derfor har noen av hennes veninner og hennes familie startet et minnefond for Lejla. "SOS Barnebyer - Lejla's minnefond". Lejla var fra Kosovo, og pengene vil derfor gå til SOS Barnebyer i Pristina. I Kosovo er det mange som trenger hjelp, og det er en fantastisk mulighet til å hjelpe de. Hvis du har lyst til å gi penger til denne flotte saken kan du sette det inn på konto.nr: 8380 08 73730, og merk betalingen med "LEJLA'S MINNEFOND".
Jeg håper så mange som vil kan delta på dette. Det er også mange som skal gå med bøsser i Fredrikstad området den 8 januar, så hvis du er fra Fredrikstad eller Østfold så er det bare å møte opp!
Hvil i fred, verdens vakreste Lejla.
Natta
Hei dere! Ville bare si natta jeg! Sov godt :-*

Ask me anything + add me as a friend
Setter i gang en spørsmålsrunde, siden det ikke er veldig mange av dere som kjenner meg. Dere kan spøre om hva som helst, og jeg svarer ærlig på alt :)

Og hvis dere vil kan dere adde meg som venn, slik at jeg kan lese bloggene deres. Klikk HER!
Janteloven - for eller imot?
En ting jeg har tenkt mye på i det siste er janteloven. Det er en utrolig tragisk "lov", og under her kan dere lese mine synspunkter på janteloven:
1. Du skal ikke tro du er noe.
Virkelig, jenter? Skal vi ikke tro at vi er noe? Jo, det skal vi. Vi skal tro at vi er de fantastiske kvinnene vi er, og vi skal vise det på best mulig måte! Vi skal ikke legge sjul på hvem vi er. Det at man ikke skal tro at man er noe, det er bare tull, spør du meg. Vi jenter er fantastiske!
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
Blir vel egentlig det samme her, som over. Hvis du skiller deg ut, og ikke passer helt inn - betyr ikke det at du ikke kan være som "de andre". Selv om du kanskje har en egen stil, et eget syn på livet og egne argumenter, har ikke det noen ting å si. Vær den du er, og stå for det!
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Klok, klokere, klokest. Her ser man kanskje selv hvem som egentlig er klok og ikke. Det å være klok har ikke noe med utseende å gjøre. Her snakker vi hjernekapasitet!
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
JODA! Når du føler deg bra, og mener at du er utrolig flott - drit i hva andre sier. Du er deg selv, og om det innebærer å være bedre enn andre i noe - er jo det bare flott.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
Hvem som vet hva er bare tilfeldig. Dumme jenter kan vel ikke så veldig mye, og vet kanskje ikke stort bedre heller? Hvis du er smart, er det rett og slett ikke noe å gjøre med det.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
Alle mennesker er verdt like mye (nesten), men det å vise at du er litt over the top er ikke noe synd for min del. Hvis man liker å vise seg frem, so go ahead!
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
Man duger til det man duger til. Hvis du er flink til å spille fotball, så er du flink til å spille fotball. Da legger du ikke skjul på det, men du vil helst bare vise det til hele verden. Hvorfor tror du fotballstjernene når til topps? De gjør ikke det ved å legge deg i senga og grine. You see?
8. Du skal ikke le av oss.
Jeg elsker å le, gjør du?
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
De menneskene rundt deg elsker deg. Ikke la en teit jantelov tro at det ikke er noen som bryr seg om det. Du er elsket!
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Lær bort alt du kan!!! For all del.
Hva mener du om janteloven?

Og JA, jeg vet at janteloven er begravet. But anywayssss.
54 kilo og overvektig?
Hei søte lesere! Nå sitter jeg på skolen og ikke gjør noen ting. Så jeg gikk inn på blogg.no, og kom over bloggen til ei jente.
Hun veier 54,1 kilo, og påstår at det er overvektig. Når jeg leste det, kjente jeg egentlig at jeg ble skikkelig forbanna. Hvem kan kalle seg overvektig når de veier 54 kilo? Det er rett og slett drøyt, og jeg skjønner egentlig ikke hva hun tenker med. Greit nok hvis hun hadde vært veldig lav, men når man er 22 år og høyere enn 1.50, er man faen ikke overvektig.
Er det bare meg dette provoserer? Tenk på alle de der ute som sliter med vekt, og som leser det. Det er helt forferdelig. Det krenker folk, og det får andre til å føle seg nede.




